Jeg har blitt instruert fra Bruce selv om å være forsiktig med
hvordan jeg går frem, så ikke folk får inntrykk av at vi er ute etter
å tømme deres lommebøker eller å gi dem dårlig samvittighet.
Jeg er selv svært  årvåken overfor slike ’triks’,
og tror ikke slike ting er etter Guds vilje.
”Gud elsker en glad giver”, står det skrevet,
og en glad giver er ikke en giver som gir for å slippe mas
eller dårlig samvittighet.

Jeg har valgt å bruke mye frivillig tid,
krefter og penger på dette prosjektet.
Ikke fordi jeg ville fått dårlig samvittighet om jeg lot være,
men fordi jeg virkelig ser et vanvittig potensiale i denne filmen.
Grunnen er at denne visjonen, dette målet, og alt annet imellom
er så fullstendig uoppnåelig om ikke Gud selv står bak.
Jeg elsker når Gud gjør oss så avhengige av Ham,
for da ser man hvor lite det nytter med eget strev.
Og det er nettopp dette jeg ser i denne visjonen:
Jeg ser Guds plan; ikke menneskers påfunn.

Jeg er overbevist om at Gud har en enorm plan med denne filmen,
og jeg er beæret over å få bidra med det lille jeg har.
Gud vil nemlig ikke ha våre penger; Han er rik nok fra før.
Det Han derimot vil ha er våre hjerter, så det er derfor vi ber Gud
om å røre ved deres hjerter, slik at også dere kan bidra
med det dere har, etter deres egen overbevisning,
og ikke pga menneskers listighet eller tvang.
Jeg ser ikke på mitt arbeid for denne filmen som noe offer,
men som en stor velsignelse.
Og det er kanskje dette jeg mest av alt skulle ønske jeg
kunne dele med alle kristne her i Norge;
et hjerte som ikke tenker ”jeg får vel kanskje gjøre det da...”,
men som tenker
”takk Gud, for at jeg får være med på dette prosjektet ditt!”